Samisk språk - et finsk-ugrisk språk

Samisk er et finsk-ugrisk språk I den uralske språkfamilien.
Samisk språk blir snakket i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samisk språk kan deles i 10 hovedgrupper, nemlig sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, østsamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk.
Samisk er tradisjonelt blitt brukt fra Engerdal i Norge og Idre i Sverige og Sodankylä og Vuotsu i Finland til østligste del av Kolahalvøya i Russland.

Samisk er et finsk-ugrisk språk og tilhører den uralske språkfamilien.
Betegnelser som norsksamisk, svensksamisk og russisksamisk som kan finnes i eldre litteratur, er geografiske forklaringer og tar ikke hensyn til språklige forskjeller.
Det er blitt diskutert om det er snakk om språk eller dialekter hva gjelder forkjeller i samisk språk. De samiske språkene er uansett så forskjellige at en sørsame ikke kan uten videre kommunisere med en nordsame og en østsame og en lulesame ikke kan forstå hverandre.
De samisk hoveddialektene har også sitt eget skriftspråk, nemlig sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, østsamisk og kildinsamisk.

Samisk er et kasusspråk, som betyr at substantivene bøyes i kasuser og tall. Verbene bøyes i moduser, personer, tall og tid. Det spesielle i mange av samiske språksystemer er stadievekslingen i sentralkonsonantene, og vokalvekslingen der kvaliteten forandres i vokalen i trykksterk stavelse hvis ordet bøyes og det får en vokal i stykksvak stavelse.

Samisk har et ungt skriftspråk. De første bøkene på samisk kom i 1600-tallet. På 1600-1700- tallet ble samisk litteratur skrevet med samme skriftspråk som norsk og svensk. På 1800-tallet kom de samiske bokstavene som det i dag er i nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk. Av alle samiske språk står det nordsamiske språket sterkest i samfunnet.
På nordsamisk har litteraturen hatt fremgang de siste 30 årene, og det fins mye på samisk både på radioen, avisene og på internett. Det undervises i og på samisk både på grunnskole-, videregående-og høgskolenivået i nordsamiske kjerneområder.

Innen nordsamisk har mange engasjert seg i skriftspråket og det har vært forskjellige ortografier gjennom tidene. Disse bør nevnes:
1. Knud Leem (Norge)
2. Nils Vibe Stockfleth (Norge)
3. J.A. Friis (Norge) (gammel ortografi)
4. Konrad Nielsen (Norge) (nøyaktig ortografi)
5. Paavo Ravila (1934) (Finland)
6. Erkki Itkonen (1951) (Finland)
7. Bergsland-Ruong-skrivemåte (Norge og Sverige)
8. Felles nordsamisk skriftsspråk (1979)

Publisert av Heahttá, Sara Ellen Eira. Sist endret 12.09.2012
   

Velg språk

verktøy Logg påEndre språk til norskEndre språk til samiskEndre skriftstørrelse

Kontaktinformasjon

Sámi giellalávdegoddi Samisk språknemnd Hánnoluohkká 45
N-9520 Guovdageaidnu
E-post : sgl@samediggi.no
Telefon
: (+47) 78 48 42 59

Faks
: (+47) 78 48 42 42
Åpningstid
: 08.00-15.30
Samisk korrekturvertkøy
Samisk orddatabase
Olggosaddi/Utgiver Sámediggi/Sametinget      Doaimmahus Sámi giellalávdegoddi